Hvordan kan vi skape en fremtid som er optimalisert for mennesker, og ikke for maskiner, spør Bår Stenvik i ny bok.

-Lenge økte velferden i den vestlige verden jevnt og trutt, og vi tok det for gitt at neste generasjon ville få det bedre enn den forrige. Nå forteller statistikken at det ikke er sånn lenger. Flere undersøkelser viser at «millennials» er den første generasjonen siden krigen som jevnt over vil tjene mindre enn sine foreldre. Min generasjon er den første på en god stund som frykter at våre vestlige barn vil mangle rent drikkevann, at de vil mangle jobber, at offentlige helsetjenester vil forsvinnes, sier journalist og forfatter Bår Stenvik i den høyaktuelle dokumentarboken Det store spillet Hvordan overleve i algoritmenes tidsalder.

Hvordan kan vi skape en fremtid som er optimalisert for mennesker, og ikke for maskiner?
Stenvik forsøker i Det store spillet å gi svar rundt hvordan framtiden kan bli slik vi ønsker at den skal bli. I boken forteller han om hvordan kunstig intelligens og dataøkonomi påvirker hverdagen og samfunnet vårt. Han skriver også om hvordan makten nå forskyves og blir konsertert hos en liten gruppe med rike mennesker – mange av dem bosatt i California – og hvordan vi kan forsøke å gjøre noe med dette i et lite land som Norge.

For hva kan vi gjøre for å bevare velferdsstater vår og den tilliten vi har til samfunnet?
Vi snakker om data som «den nye oljen». Da er det fort gjort å tenke på dataene som noe som «bare ligger der og kan sankes inn», og ikke noe som faktisk skapes av oss alle, hvert minutt av dagen. Vi har akseptert at snakkende datamaskiner er «assistenter». Da tenker vi at de «hjelper oss med ting», og glemmer at den viktigste funksjonen disse apparatene har i den moderne økonomien, er å samle inn informasjon om oss. Stenvik påpeker: Det farligste med Google er at de kjenner søkevanene til mange milliarder av mennesker – det gir dem makt på et stort nivå, ikke minst til å ta over verdiskapninger i land som Norge, hvor de ikke betaler noe skatt.

Vi kan bli et U-land
-Hvis internettdrevet propaganda fortsetter å spre hat og mistro, kan den norske modellen stå for fall. Folk som ikke stoler på hverandre eller på staten, vil heller ikke betale skatt, og da kollapser det sosiale sikkerhetsnettet i en spiral av mistillit. De ressursene som har skapt verdi og rikdom for nasjonen vår i fortida, vil ikke nødvendigvis hjelpe oss i ei framtid der makta ligger hos dem som kontrollerer dataene. Stadig flere sektorer kan bli overtatt av store teknologiselskap som kanaliserer overskudd og verdiskaping ut fra Norge. Kort sagt: Vi kan bli et U-land. Slike mørke tanker ga meg en trang til å forstå. Jeg leste om kunstig intelligens og datapolitikk, jeg snakket med forskere, eksperter og politikere, jeg ville lage meg en forestilling om framtida som var tydelig nok til at jeg kunne gi gode råd til mine egne barn og til andre foreldre som er i samme situasjon som meg, forteller Bår Stenvik om bakgrunnen for hvorfor han skrev boken Det store spillet.

Hvor redde skal vi være?
For få tiår siden var datateknologien stengt inne i datamaskinene våre. Nå har algoritmene tatt over alle deler av samfunnet, og former selve landskapet vi beveger oss i. Alt vi gjør registreres av sensorer i gater og hus og nede i lommene våre. Systemene velger hva vi skal oppleve og kjøpe, og bestemmer hvordan vi kommuniserer. Hvor redde skal vi være, og hva slags historisk veiskille er det vi står oppe i akkurat nå? Lever vi akkurat nå midt i tidenes største dugnad, er vi på en fest med ubudne gjester – eller er vi omgitt av demoner? Det hjelper Bår Stenvik oss med å forstå i den nye boken Det store spillet