Religiøse minoriteter som samfunnsfiender i Norge

Nasjonens antiborgere
– Av historien har vi lært at vi ikke skal tåle litt antisemittisme. Vi skal ikke akseptere noe antisemittisme, sa statsminister Erna Solberg da hun talte under 75-årsmarkeringen for deportasjonen av norske jøder i forrige uke.

I boken Nasjonens antiborgere tar forfatter Frode Ulvund for seg hvordan de religiøse gruppene jøder, mormoner og jesuitter ble ansett som fremmede, politisk farlige og uønskede i Norge i perioden fra 1814 til full religionsfrihet ble innført i 1964. Som antiborgere – motsatser til gode norske borgere – spilte disse politisk og religiøst utstøtte gruppene en viktig rolle for den norske selvforståelsen og i definisjonen av en norsk identitet.

Upålitelige og samfunnsoppløsende krefter
Fordommene mot de religiøse minoritetene var til tider svært utbredte og eksplisitte, også blant mange av samfunnets ledende aktører og institusjoner. Det handlet om at gruppene hadde konspiratoriske og politiske ambisjoner som utfordret statens suverenitet, at de hadde lojalitet til andre makter eller lovsystemer, og at de representerte upålitelige og samfunnsoppløsende krefter. Dette var internasjonale forestillinger som sirkulerte på tvers av landegrenser.

Temaet i boken har ikke bare historisk relevans, men også aktualitet i en samtidig debatt om religiøs annerledeshet, og i debatten om hvilken samfunnsfare religiøs pluralisme representerer.

Kontakt forfatteren direkte:

Frode Ulvund
Professor i historie ved Universitetet i Bergen
Frode.Ulvund@uib.no / 99519775