Dagboknotater om anoreksi ble bestselger

Den nye boken Anorektisk av Ingeborg Senneset er en dokumentarisk skildring av hennes år som psykiatrisk pasient med tvangslidelser og selvskading. Boken ble lansert forrige uke og gikk rett inn på flere av bokhandlernes bestselgerlister. Anorektisk har mottatt en rekke strålende anmeldelser og Cappelen Damm har allerede måttet trykket tre opplag.

Innsikt i norsk psykiatri.
Senneset håper boken vil gi økt kunnskap og bedre innsikt i norsk psykiatri. -Jeg skriver ikke for å sette punktum, forstå meg selv, komme videre, eller andre floskler. Jeg skriver for å gi behandlere, pårørende, berørte og synsere et verktøy, sier hun i bokens forord. I over tre år var hun innlagt som psykiatrisk pasient, med anoreksi og tvangslidelse. Underveis skrev hun dagbok og blogg. Nå har hun valgt ut og omarbeidet deler av disse tekstene til en sammenhengende fortelling som er utgitt i den nye boken Anorektisk. Det er blitt en ærlig, nådeløs og usentimental skildring fra anoreksiens innside.

Et rop fra bunnen av helvete
"Ingeborg Sennesets mørke hyl fra helvete er tross all smerte og angst blitt en dokumentar som fungerer som et lys for alle oss andre", skrev Hilde Østby i Aftenpostens anmeldelse av boken. I Adresseavisen gir anmelder Fartein Horgar terningkast seks til boken og sier: "Hvert ord er til å ta lærdom av, for pasienter som sliter med tvangslidelser og selvskading, for behandlerne de er i hendene på, ikke minst for innsparingskåte byråkrater"

Psykiater Finn Skårderud
har bidratt med et lengre forord om bokens tema, her skriver han blant annet:
Ingeborg Sennesets Anorektisk er sterke dagboksnotater fra en katastrofe som går over år. Faglige tradisjoner, i dette tilfellet faget psykiatri, beskriver fenomener utenfra. Utover det trengs absolutt noen språkføre og modige mennesker, som forfatteren av denne boken, som har stått i det, og som kan bidra med sine rapporter innenfra. Både innenfra-perspektivet og utenfra-perspektivet er nødvendige om vi skal få bedre forståelse av problematiske fenomener, som i neste omgang kan hjelpe oss til å nærme oss på bedre vis. Vi som skal nærme oss kan være familie, venner og profesjonelle, som lærere, helsesøstre og behandlere – og vi vet at mange som selv lider, kan få redskaper til å være mer sjenerøse med seg selv når de har noen gode beskrivelser å lene seg mot.

Les intervju på forlagsbloggen: Ingeborg Senneset om «Anorektisk»: – Jeg håper boken provoserer