Debatt rundt Norges rolle i verden

Denne uken lanseres Utenriksdepartementets debattbok Norge og det nye verdenskartet. 
Boken er et viktig bidrag til debatten om Norges rolle i en verden som snur opp ned på vante forestillinger om Vestens forhold til Østen, og det rike Nords forhold til det fattige Sør.

Seks norske fagmiljø (NUPI, NHH, IFS, FNI, PRIO og CMI) bidrar med tekster og innspill som tar utgangspunkt i problemstillingen «Hva slags verdenskart er det vi får i fremtiden, og hva blir konsekvensene for Norge og norsk  utenrikspolitikk?». De ulike fagmiljøene skriver om hvordan globale maktskifter får følger for verdens organisering, økonomi, sikkerhet, klima, migrasjon og utvikling. Videre lanseres forslag til hva slags utenrikspolitikk Norge bør føre når verdens tyngdepunkt flytter seg. Utenriksminister Espen Barth Eide har skrevet innledningskapitlet.

-Vi må forsøke å forstå hvordan internasjonale trender vil utvikle seg, og hva de vil bety for Norge, skriver utenriksminister Espen Barth Eide i bokens innledende kapittel. -De utenrikspolitiske valgene vi treffer i dag vil etter alle solemerker være avgjørende for hvilke muligheter vi har om 20, 30 og 40 år. Fortsatt finner vi våre nærmeste samarbeidspartnere i både økonomi, politikk og sikkerhet i Europa og Nord-Amerika. EØS-avtalen og de andre avtalene vi har med EU legger fundamentet for vår nære økonomiske tilknytning til vårt eget kontinent. Det meste av vår eksport og import går fortsatt til og fra EU/EØS. NATO forblir vårt sikkerhetspolitiske ankerfeste. Det nordiske samarbeidet lever i beste velgående. Slik vil det være i overskuelig fremtid, og disse relasjonene må pleies og videreutvikles. Samtidig: vi må tenke nytt og se utover, og finne de nye arenaer og partnere. Hva vi gjør nå, vil åpne noen dører og lukke andre. Derfor må vi tenke langsiktig og strategisk, tross usikkerhet og uforutsigbarhet. Og derfor har vi stilt følgende spørsmål til norske politiske og økonomiske fagmiljøer: «Hvilke følger vil de pågående maktforskyvningene i verden få for Norge, og hva bør konsekvensene være for norsk utenrikspolitikk?»
Med andre ord: er det et helt nytt verdenskart vi ser konturene av? Hva vil være Norges plass i et nytt globalt samfunn, og hva kan vi gjøre med det? I denne boka finner du seks ulike innfallsvinkler til maktforskyvningsproblematikken, og mulige veier fremover for norsk politikk. [...]
-Det er ikke meningen at denne boka skal gi noen fasit, eller dekke alle områder av norsk utenrikspolitikk, skriver Barth Eide videre, men vi må søke å forstå hvordan Norge utfordres i verden, og vi må våge å diskutere åpent hva vi skal gjøre med det. Alle som leser Norge og det nye verdenskartet vil forhåpentligvis få et enda bedre grunnlag for å mene noe om hva slags utenrikspolitikk Norge bør føre – i en kraftig endret global virkelighet.."

Åsmund Weltzien og Odd Mølster er redaktører for Norge og det nye verdenskartet. 
Boken er avsluttende publikasjon for Utenriksdepartementets Refleksprosjekt, som har hatt til hensikt å stimulere til et bredt og åpent ordskifte om våre utenrikspolitiske veivalg. Siden oppstarten i 2007 har Refleks arrangert nærmere 100 utenrikspolitiske debattmøter, og produsert en Stortingsmelding og flere rapporter, bøker og artikler. 22. mai 2013 arrangerer Utenriksdepartementets Refleksprosjektet sin avslutningskonferanse på Voksenåsen Kultur- og konferansehotell i Oslo. Konferansens tittel er «Norge og det nye verdenskartet».

Om bidragene i boken:

Halvard Leira og Ole Jacob Sending på Norsk Utenrikspolitisk Institutt

(NUPI) hevder at verden regionaliseres og at Norge derfor bør satse mer på regionale organisasjoner. Norge vil likevel fortsatt ha sterk interesse av den internasjonale rettsorden som utvikles i de multilaterale organisasjonene. Norge bør vurdere å ‘bytte tilgang’ til regionale organisasjoner, for eksempel adgang til Arktisk råd i bytte mot adgang til asiatiske organisasjoner.

Paal Sigurd Hilde og Johannes Gullestad Rø fra Institutt for forsvarsstudier

(IFS) drøfter vårt forhold til USA, NATO og norsk handlingsrom i sikkerhetspolitikken. Et kjernebudskap er at Norge fortsatt må delta aktivt i NATO-ledede operasjoner og øvelser, og dermed bidra til å holde alliansen relevant for USA – i en tid hvor amerikanerne også vender blikket mot øst.

Marta Bivand Erdal og Rojan Ezzati fra Institutt for fredsforskning

(PRIO) spør hvem som er premissleverandør i utenrikspolitikken når Norges egen demografi endrer seg. Norske verdier endrer seg med migrasjon og dermed redefineres også hva som er norske interesser. Diasporaer bør få mer å si for utviklingen av utenrikspolitikken og bli bedre representert i Utenrikstjenesten.

Leiv Lunde og Iselin Stensdal fra Fridtjof Nansens Institutt (FNI) drøfter hva handlingsrommet blir for Norge som miljønasjon i fremtiden, og hvordan vi skal sikre våre naturressurser. De argumenterer for å sikre politisk synlighet gjennom å utvikle rollen som ansvarlig forvalter både innen oljeutvinning og utvikling av grønn energi. Rådet er å bygge allianser med ikke-statlige aktører, byer i stedet for land, satse tungt på forskning og teknologiutvikling, samt mobilisere SPU til å lage et klimavennlig energifond.

Elling Tjønneland fra Christian Michelsens Institutt (CMI) mener at vi må innrette norsk bistand på steder og områder der Norge har et komparativt fortrinn og at det vil øke effektiviteten av bistanden. Må vi ha større realisme om hva bistand kan oppnå, og bør vi kople bistand til utenrikspolitikk i større grad? 

Victor Norman fra Norges Handelshøyskole (NHH) skriver i sin artikkel «Farvel til Europa?» at Norge bør satse mindre på aktivt næringsfremme i fjerne markeder, og mer på å sikre et velfungerende økonomisk nærmiljø i Europa.