Pressemelding -
Med OL i Beijing og økt spenning mellom USA og Kina får Ai Weiweis kunst og tanker fornyet aktualitet. Nå er hans memoarer ute i norsk oversettelse.
Ai Weiwei regnes i dag som en av verdens mest kjente kunstnere. Hans skulpturer og installasjoner har blitt sett av millioner over hele verden, og hans politiske aktivisme har lenge gjort ham til et mål for kinesiske myndigheter. Cappelen Damm utgir i disse dager Weiweis memoarer under tittelen 1000 års gleder og sorger oversatt av Gunnar Nyquist.
I avisen Vårt land understreker anmelder Kjetil Røed at «når Ai Weiwei kommer med sine memoarer er det på tide å spisse ørene, for dette er en kunstner i særstilling, av flere grunner. Han var den første kinesiske kunstneren som virkelig slo gjennom på den internasjonale, vestlig dominerte kunstscenen. Men også fordi han, hele veien, har vevd aksjonisme og politikk tett sammen med sin kunstneriske praksis. Med OL i Beijing og økt spenning mellom USA og Kina får hans kunst og tanker fornyet aktualitet.»
1000 års gleder og sorger er i det hele tatt like mye som en livsskildring en bok om makt og utøvelsen av den, skriver anmelder Kåre Bulie i Klassekampen. Videre påpeker Bulie "at den norske utgaven lanseres ved begynnelsen av OL i Kina, er neppe tilfeldig: Regimet kommer mildt sagt dårlig fra Ais bok. I tillegg får vestlige land skarp kritikk – for unnfallenhet i møte med kinesiske menneskerettighetsbrudd.»
Norsk bok og norsk utstilling
Ikke bare er den kinesiske kunstneren, aktivisten og systemkritikeren Ai Weiwei aktuell med bok. Han stiller akkurat nå også ut på KaviarFactory som er et norsk visningssted for samtidskunst i Henningsvær i Lofoten.
"Det jeg liker best ved 1000 års gleder og sorger er hvor tett politikk og kunst er vevd sammen. Ai mener at kunst som kun er laget for museer og gallerier er verdiløs, og tenker at kunstens oppgave er å vise andre mulige blikk på aktuelle politiske problemer og vanlige menneskers utfordringer. Det er mye å lære om både kunst og liv i denne boka, hele veien direkte informert av Ai Weiweis egne erfaringer med den kinesiske stat, skriver Kjetil Røed i Vårt land.
Ei opprivende bok
– Veien til å forstå forholdet til hjemlandet mitt går gjennom å forstå hva som skjedde med min fars generasjon, og fortellingen om de store endringene som har skjedd med Kina siste hundre år, sier Weiwei i et intervju med Aftenposten. I memoarene gir Weiwei oss et portrett av Kina fra de siste hundre år, samtidig som han belyser sin kunstneriske prosess. Det er også historien om hans far, Ai Qing, en gang nær venn av Mao Zedong, og en av Kinas mest innflytelsesrike diktere. Under kulturrevolusjonen ble Ai Qing stemplet som en dissident og dømt til straffearbeid. Hele familien, inkludert sønnen, ble forvist til en avsidesliggende og øde del av landet kjent som "Lille Sibir". Ai Weiwei beskriver barndommen i eksil og den vanskelige beslutningen om å forlate familien for å studere kunst i Amerika, hvor han ble venn med Allen Ginsberg og ble inspirert av Marcel Duchamp og Andy Warhol. Og han forteller om sin retur til Kina og veien fra ukjent kunstner til kunstverdenens superstjerne og internasjonal menneskerettighetsaktivist – og hvordan hans arbeid har blitt formet ved å leve under et totalitært regime.
1000 års gleder og sorger gir en dyp forståelse av de utallige kreftene som har formet det moderne Kina og tjener som en påminnelse om det presserende behovet for å beskytte ytringsfriheten. «Ai Weiweis memoarer er fortellingen om hvordan kinesiske intellektuelle systematisk trakasseres og bringes til taushet eller eksil. Ei opprivende bok, skrevet for at vi ikke skal glemme, skriver Inger Bentzrud i Dagbladet.