Trenger norske skolebarn mer digital kompetanse og egen ipad?

Skolestart er unnagjort og nå er det tid for foreldremøter på skoler over hele landet. 
Mange foreldre får i disse dager høre lærere fortelle om hvordan skolen skal sørge for «digital kompetanse» hos elevene ved å gi dem alle en ipad eller cromebook. Under nettopp et slikt foreldremøte på skolen rakte Gaute Brochmann opp hånden og spurte hvorfor datteren hans og alle klassekameratene hennes nå skulle få sin egen iPad. Da han ikke fikk noe overbevisende svar, tok han spørsmålet videre. Først til kommunen, deretter til politikerne på nasjonalt nivå: Hvem hadde bestemt at nettbrett skulle innføres i skolen, og på hvilket faglig grunnlag? Svarene uteble, mens spørsmålene ble stadig flere. Brochmanns undersøkelser resulterte til slutt i debattboken De digitale prøvekaninene. Historien om hvorfor barnet mitt plutselig kom hjem med en iPad i skolesekken.

I denne boken søker han å spore historikken og begrunnelsene bak valgene som gjøres, gi en statusrapport om situasjonen i dag – og se på de videre konsekvensene av en stadig mer digitalisert skolehverdag.

Man innfører ipad i skolen uten debatt
Vi lever i et samfunn med samtykkeskjemaer for bruk av jod-tabletter ved atomulykker og retusjering av snørr på barnehagebilder. Når det kommer til tvungen innføring av iPad til barn ned i seksårsalderen skjer det imidlertid helt uten foreldreinvolvering, debatt eller noen form for kvalifisert kunnskap, påpeker Brochmann.

Er det virkelig slik at dagens barn trenger mer digital kompetanse, spør han videre. Eller er det snarere slik at de allerede besitter denne kompetansen, og sårt trenger andre og komplementerende ferdigheter, som evne til fordypning og konsentrasjon over tid?

Vi har mistet oversikten over hva det er vi står overfor.
Den digitale virkeligheten som har kommet over oss bare de siste fem–seks årene, er så omfattende og dyptgripende at vi som samfunn har mistet noe av oversikten over hva det er vi står overfor.  Mandat for boken De digitale prøvekaninen kan oppsummeres i to punkter, forteller Brochmann:

• 1) Å skape et samlet bilde og levere en statusrapport fra dagens digitale skolevirkelighet, med et særlig fokus på barneskolen:
  Hva skjer i klasserommene, hvordan tenkes det i kommunehusene og hvem og hva er det som har avgjort at norske skolebarn fra fem års alder skal utstyres med egne nettbrett?
• 2) Å samle inn det som finnes av kunnskap og forskning fra ulike fagmiljøer og sette dem i sammenheng med politisk og teknologisk historie, som et bidrag til at den videre diskusjonen om digitale læremidler i skolen kan skje på et faktabasert grunnlag. For, sier Brochmann, arbeidet med denne boken har ikke gjort meg mer overbevist om at personlige nettbrett til alle barneskoleunger er noen god idé.

Les også Gaute Brochmann: – Man kan nesten ikke si noe negativt om barn og skjerm, uten å tråkke på tær på Boktips.no